Kjemiske egenskaper til chelateringsmidler

Mar 02, 2024 Legg igjen en beskjed

Et komplekst ion sammensatt av et positivt ion (kalt et sentralion) og flere nøytrale molekyler eller ioner (kalt en ligand) kalles et komplekst ion (også kalt et komplekst ion), og en forbindelse som inneholder et komplekst ion kalles en koordinasjonsforbindelse . Denne koordinasjonsforbindelsen har en syklisk struktur. Dens stabilitet er høyere enn ikke-chelaterte forbindelser med lignende sammensetning og struktur.
I komplekset er sentralionet og liganden kombinert gjennom koordinasjonsbindinger. Koordinasjonsbinding er en spesiell type kovalent binding. En felles kovalent binding dannes av to bindingsatomer som hver gir et elektron for å danne et felles elektronpar. I en koordinasjonsbinding gir ett atom et elektronpar og de andre atomene gir tomme orbitaler. For å skille er den kovalente bindingen representert med "en", slik som H·+·H=H:H (HH), koordinasjonsbindingen er representert med "←", og pilen peker på atom som gir en tom orbital, slik som Cu+NH3= CuNH3 (Cu←NH3).
Hvis det bare er ett koordinasjonsatom i liganden, kan det kun dannes en koordinasjonsbinding mellom sentralionet og liganden. Når noen ligandmolekyler inneholder mer enn to koordinerte atomer og det er to til tre andre ikke-koordinerte atomer mellom de to atomene, kan liganden danne to ligander med det sentrale ionet (eller atomet) samtidig. Koordinasjonsnøklene ovenfor. Antall atomer som direkte koordinerer med sentralionet kalles koordinasjonstallet. Vanligvis er koordinasjonstallet 4 eller 6, men det er også 2 og 8. Koordinasjonstallet avhenger av den elektroniske strukturen og steriske faktorer til den sentrale partikkelen.
De vanligste koordinerende atomene er oksygen, svovel og nitrogen. Fosfor, arsen og selen kan også danne chelater. I chelateringsmiddelmolekylet er koordinasjonsatomene forbundet gjennom andre atomer (hovedsakelig karbonatomer) til en passende struktur. I henhold til antall koordinasjonsatomer inneholdt i chelateringsmiddelmolekylet som kan delta i koordinering, er det delt inn i to-, tre-, fire- og seksterminale chelateringsmidler.
Chelaterende midler inkluderer uorganiske og organiske typer. De fleste er organiske forbindelser. Vanlige brukte chelateringsmidler inkluderer polyfosfater, aminokarboksylsyrer, 1,3-diketoner, hydroksykarboksylsyrer, polyaminer, etc.
Chelaterende midler har forskjellige strukturformler, inkludert rettkjedede og forgrenede strukturer. Det finnes også sykliske chelateringsmidler som porfyrinderivater og kroneterderivater.