Hva er klassifiseringen av kjemiske indikatorer?

1. Syre-base-indikator: Den indikerer endringen av H+-konsentrasjonen i løsningen. Det er en organisk svak syre eller organisk svak base, og dens surhet og alkalitet har forskjellige farger. Dissosiasjonskonstanten til indikatorsyre HIn i løsning Ka=[H+][In-]/[HIn], det vil si at fargen på løsningen bestemmes av [In-]/[HIn], og [In -]/[HIn] bestemmer In [H+]. Ta metyloransje (Ka=10-3.4) som et eksempel, når pH i løsningen er<3.1, it is acidic and red; when the pH is >4.4, den er alkalisk og gul; og når pH er 3,1 til 4,4, ser det rødt ut. Den blandede fargen av gul og oransje kalles fargeendringsområdet til indikatoren. Ulike syre-base-indikatorer har forskjellige fargeendringsområde.
2. Metallindikatorer: De fleste av indikatorene som brukes i kompleks titrering er fargestoffer, som kan danne kompleks med metallioner ved en viss pH for å vise en helt annen farge enn den frie indikatoren for å indikere endepunktet.
3. Redoksindikator: Det er en oksidant eller et reduksjonsmiddel. Dens oksiderte form og reduserte form har forskjellige farger. Når det oksideres (eller reduseres) under titrering, endrer det farge, noe som indikerer endringen i løsningspotensialet.
4. Adsorpsjonsindikator: Det er en type indikator som brukes i volumetrisk nedbørsmetode. Generelt er de visse organiske fargestoffer som kan adsorberes av bunnfallet som genereres under titreringsprosessen og endre farge.
5. Nedbørstitreringsindikator: Brukes hovedsakelig for titrering av Ag+ og halogenioner, med kaliumkromat, jernammoniumvitriol eller fluorescerende gul som indikator.